Min kones befruktede egg til stamcelleforskning?

I dag fikk kona mi og jeg spørsmålet om vi vil donere de befruktede eggene som er til overs etter prøverørsbefruktningen til stamcelleforsking. Stamcelleforskning er utrolig viktig forskning som i fremtiden kanskje kan føre til kurering av sykdommer som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, hjerteinfarkt, slag, type I-diabetes og kanskje en dag kreft. Men jeg mener ikke at det er verdt å ofre våre befruktede egg, som kan bli til mennesker for noe som kanskje kan skje i fremtiden. Det finnes også mange alternative metoder og steder forskere kan hente stamceller. De kan hente stamceller i vev i voksne mennesker, i aborterte fortere og i navlestrengsblod. Jeg forstår at cellene har forskjellige egenskaper avhengig av hvor man henter dem, og at stamceller fra blastocyster kan produsere blodårer og blod-, hud-, nerve- og hjertemuskelceller. Etter at en sædcelle har befruktet en eggcelle, begynner det befruktede egget å dele seg. Etter hvert vil cellene gradvis spesialisere seg og bli til de cellene som til sammen utgjør et nytt individ. Er det verdt å ødelegge noe som kan bli til menneskeliv? Jeg vil heller at eggene skal fryses ned og bli gitt videre til andre par om det er en mulighet. Men våre egg, så lenge jeg har noe å si i saken, skal ikke drepes for noe som kanskje eller kanskje ikke vil skje i fremtiden!

Halveringstid med terningkast

Elevøvelse 5

Camilla Øhren Danielsen 20. januar 2014

Hensikt: Bruke terninger for å simulere sannsynligheten for at radioaktive atomkjerner blir spaltet i løpet av et visst tidsrom.

Utstyr: en papirkopp med 20 terninger.

Teori: Når ustabile atomkjerner omdanner seg sendes det ut radioaktive stoffer. Atomkjernen er bygget opp av protoner og nøytroner. (fellesnevneren for de to er nukleoner).  Noe som er likt hos alle grunnstoff er at de har et konstant antall protoner i kjernen, men at antallet nøytroner varierer. Grunnstoffene har da forskjellige isotoper. Det er tre forskjellige radioaktive strålingstyper: Alfastråling, Betastråling og Gammastråling. For noen radioaktive stoffer er det stor sannsynlighet som at atomkjernene blir spaltet, og de har kort halveringstid. For andre er det liten sannsynlighet og de har lang halveringstid. Halveringstiden er den tiden det tar før halvparten av atomkjernene i det radioaktive stoffet er omdannet til andre atomkjerner.


Hva gjorde jeg?: 

1. Jeg hadde 20 terninger i en kopp som jeg kastet samtidig. For hvert kast plukket jeg ut eventuelle 6-ere og kastet de gjenværende 10 ganger (eller til alle var 6-ere) på samme måte. For hver gang noterte jeg hvor mange som var igjen inn i en tabell. Dette gjentok jeg i fem serier. Jeg startet igjen med 20 terninger i hver serie.

    

2. Så tok jeg resultatene fra terningkastene og brukte tabellen jeg hadde laget til å lage en graf som skulle illustrere forsøket. Dette er grafen jeg endte opp med. Summen av alle kastene gjorde at jeg kan late som om vi hadde 100 terninger. Jo flere terninger jo mer nøyaktig blir resultatet. Når vi da sier at jeg kastet 100 terninger er halveringstiden når det er 50 terninger igjen. Det oppnådde jeg da etter omtrent 4,1 kast. Vi kan si at jeg kastet terningene en gang i timen. Halveringstiden blir da 4,1 timer.

        

Kilder: Naturfag 3 for påbygging av generell studiekompetanse

Stjernehimmelen

Elevøvelse nr. 4

Camilla Øhren Danielsen 10. januar 2014

Hensikt: 

hensikten med forsøker er å observere stjernebilder og hvordan stjernene beveger seg på himmelen.

1. Først skulle jeg finne Karlsvogna. Karlsvogna er lett gjenkjennelig og et av de mest kjente stjernebildene fordi det er lett å lokalisere det og kjenne det igjen. Karlsvogna blir også brukt til å lokalisere andre stjerner på himmelen. Den nest øverste stjerna i håndtaket er en dobbeltstjerne bestående av Mizar og Alcor. Jeg kan kun se den ene stjernen, Mizar uten teleskop eller andre hjelpemidler ettersom den er nærmere og lyser sterkere enn Alcor.

2. Så skulle jeg finne Polarstjernen. Jeg bruker da Karlsvogna for å lokalisere den. Jeg trekker da en linje fra Alkaid, som er den ytterste stjerna i håndtaket til Karlsvogna og trekker den 4-5 linjestykker oppover. Slok fant jeg polarstjernen. Polarstjernen er også kalt Polaris og er en av de stjernene som er nærmest himmelens nordpol. Polarstjernen blir derfor brukt av mange til å finne ut hvilken vei nord er.

             

3. Jeg kom tilbake etter omtrent to timer for å se hva som hadde skjedd med stjernehimmelen. Både Karlsvogna og Polarstjernen hadde flyttet seg i forhold til huset mitt, hvor jeg sto i starten også. Egentlig er det ikke himmelen eller stjernene som flytter på seg, selv om det kan virke slik. Det er jorda som hele tiden roterer rundt sin egen akse slik at vi får dag og natt. Så i virkeligheten er det jeg som har beveget meg, ikke stjernebildene.

4. Etter jeg hadde studert stjernehimmelen en stund så jeg hvordan stjernehimmelen flytett på seg. Fra huset mitt hvor jeg sto så det ut som at stjernene bevegde seg fra vest mot sør. Jeg så først stjernebildet på nordhimmelen og så forflyttet det seg til østhimmelen. Altså mot høyre, mot øst.  

5. Etter dette skulle jeg finne stjernebildet Kassiopeia. For å finne den måtte jeg se fra Alkaid igjen, ytterst på hanken til Karlsvogna og videre gjennom Polarstjernen. Stjernebildet er bygget opp av fem stjerner og er formet som en W på skrå.

6. Så skulle jeg lokalisere Andromedagalaksen. Dette gorde jeg ved å fortsette gjennom Kassiopeia. Andromedagalaksen er den eneste galaksen vi kan se sett bort fra vår egen galakse, Melkeveien. Andromedagalaksen er omtrent 2,3 millioner lysår fra jordkloden. Etter jeg hadde funnet Andromedagalaksen kunne jeg lett lokalisere stjernebildet Pegasus som er formet som et rektangel.

7. Etter dette lokaliserte jeg stjernebildet Svanen. Ved å finne det kunne jeg finne stjernen Vega, som er en av de lyssterkeste stjernene på himmelen.  Vega er en blåhvit stjerne som blir brukt som utgangspunkt for skalaen som stjerners lysstyrke. Vega er tre ganger større enn sola vår. 

            

             

8. Ettersom jeg utførte denne elevøvelsen på vinteren kunne jeg observere stjernebildet Orion. Dette stjernebildet består av to stjerner ved navn Betelgeuse og Rigel. Betelgeuse er en rød kjempe og den 8. mest lyssterke stjernen i Melkeveien mens Rigel er blåhvit og er den 7. Mest lyssterke stjernen i Melkeveien. De har forskjellig farge og dette har med temperaturer å gjøre. Betelgeuse har lavere temperatur enn Rigel og dermed lengre bølgelengde også. 

9. Under Orions belte finner man Orions sverd. Her kan man med riktig utstyr se Oriontåken. Der blir det studert dannelse av nye stjerner og planetsystemer. Man kan si at Oriontåken er en galaktisk fødestue.

10. Til venstre for Orions belte kunne jeg se Sirius som er himmelens mest lyssterke stjerne (om vi ser bort ifra sola). Noen planeter kan være mer lyssterke enn Sirius. Jeg så ikke noen av disse.

Kilder: 
Naturfag 3 Påbygging til generell studiekompetanse
http://en.wikipedia.org/wiki/Big_Dipper

http://en.wikipedia.org/wiki/Orion%27s_Belt

Drivhuseffekten

 Elevøvelse nr. 3

Camilla Øhren Danielsen 9. Desember 2013

Hensikt:

Hensikten med forsøket var å se hva som kommer til å skje ettersom global oppvarming utvikler seg.

Utstyr:

To termometre

To plastbokser

Én glassplate

To linjaler

En lampe

To like store steiner

To like store isklumper

Lunkent vann

Kokeplate

Plastfolie

Forsøk 3,1: hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?

Hva gjør vi?

Vi har to plastbokser fylt med vann. En like stor stein ligge i hver av boksene. To isklumper er også plassert i plastboksene, men i den ene flyter den i vannet og i den andre ligger den oppå steinen. Den ene plastboksen, med isen i vannet, har nå vann opp til 1,6 cm og den andre, med isen på en stein har vann opp til 1,5 cm.

Hypotese:

Der isen ligger på steinen: (som på Sydpolen, Grønland)

Vi tror at når isen smelter vil vannstanden stige. Ettersom isen på land vil smelte til vann vil mer vann komme til plastboksen.

Der iser allerede ligger i vannet: (som på Nordpolen)

Vi tror ikke at vannstanden vil stige i denne plastboksen. Isklumpen er allerede en del av vannet og vil ikke tilføre mer masse.

Hva skjer faktisk?

Etter et par minutter hadde vannstanden i plastboksen der isen lå på en stein begynt å øke 1 mm. Vannet i den boksen var nå 1,6 cm. Vannstanden i den andre boksen hadde ikke økt.

5 min etter dette hadde vannstanden økt ytterlige 2 mm i boksen der isen lå på en stein. Vannstanden i den andre boksen hadde fortsatt ikke økt.

Etter enda 7 min hadde isen smeltet i begge boksene. Vannstanden i boksen der isen hadde ligget oppå steinen hadde økt til 2 cm. I den andre boksen hadde isen også smeltet, men vannstanden var fortsatt på 1,6 cm.

 Feilkilder:

Vi brukte øyemål for å måle vannstanden på en linjal. Kan ha sett feil

Konklusjon:

Vi hadde forutsett korrekt. Vannstanden økte der isen lå på steinen og den økte ikke der den allerede lå i vannet.

Forsøk 3,2: Hvordan oppstår drivhuseffekten?

Hva gjør vi?

Vi skal undersøke om synlig lys og varmestråling slipper gjennom en glassplate. Vi skal se på lyset gjennom en glassplate og uten, og kjenne på varmen fra en kokeplate med og uten glassplate i mellom.

Vi skal også undersøke om det blir temperaturforskjeller mellom vannet i to plastbokser når en av dem har folie over seg. Vi har lagt et termometer i hver av plastboksene, tatt folie over den ene og plassert dem under en lampe.

Hypotese:

Vi tror at styrken på lyset ikke vil endre seg så mye om det er en glassplate i mellom.

Vi tror også at glassplaten vil skjerme noe av varmen fra kokeplata og at det ikke vil føles like varmt med den i mellom.

Plastboksen som har plastfolie over seg tror vi vil bli varmere, fortere enn den uten fordi plastfolien vil stenge all varmen som kommer inne.

Hva skjer faktisk?

Lyset blir ikke hindret av glassplaten, men blir litt svakere.

Med glassplate i mellom kokeplate og hånd kjennes omtrent ikke varmen i det hele tatt.

Etter 0 min: Plastboksen med folie er på 24 grader og den uten er på 22.

Etter 5 min: ingen forskjell i temperatur.

Etter 10 min: Ingen øking i temperatur, men plastboksen uten folie har sunket til 21 grader.

Etter 15 min:  Ingen forskjell i temperatur.

Feilkilder:

Det var for mye vann i boksene og for liten tid til å se noen endring. Kan også hende at folien ikke var tett nok.

Konklusjon:

Hadde vi hatt bedre tid og mindre vann ville vi sett at temperaturen i plastboksen med folie ville økt, mens temperaturen i den andre ville holdt seg eller kanskje sunket. Dette er fordi plastfolien slipper inn mye mer varme enn den slipper ut, akkurat som i drivhuseffekten.