Elevøvelse nr. 4
Camilla
Øhren Danielsen 10. januar 2014
Hensikt:
hensikten med forsøker er å observere stjernebilder og hvordan stjernene
beveger seg på himmelen.
1.
Først skulle jeg finne Karlsvogna. Karlsvogna er lett gjenkjennelig og et av de
mest kjente stjernebildene fordi det er lett å lokalisere det og kjenne det
igjen. Karlsvogna blir også brukt til å lokalisere andre stjerner på himmelen.
Den nest øverste stjerna i håndtaket er en dobbeltstjerne bestående av Mizar og
Alcor. Jeg kan kun se den ene stjernen, Mizar uten teleskop eller andre
hjelpemidler ettersom den er nærmere og lyser sterkere enn Alcor.
2. Så
skulle jeg finne Polarstjernen. Jeg bruker da Karlsvogna for å lokalisere den.
Jeg trekker da en linje fra Alkaid, som er den ytterste stjerna i håndtaket til
Karlsvogna og trekker den 4-5 linjestykker oppover. Slok fant jeg
polarstjernen. Polarstjernen er også kalt Polaris og er en av de stjernene som
er nærmest himmelens nordpol. Polarstjernen blir derfor brukt av mange til å
finne ut hvilken vei nord er.
3. Jeg
kom tilbake etter omtrent to timer for å se hva som hadde skjedd med
stjernehimmelen. Både Karlsvogna og Polarstjernen hadde flyttet seg i forhold
til huset mitt, hvor jeg sto i starten også. Egentlig er det ikke himmelen
eller stjernene som flytter på seg, selv om det kan virke slik. Det er jorda
som hele tiden roterer rundt sin egen akse slik at vi får dag og natt. Så i
virkeligheten er det jeg som har beveget meg, ikke stjernebildene.
4.
Etter jeg hadde studert stjernehimmelen en stund så jeg hvordan stjernehimmelen
flytett på seg. Fra huset mitt hvor jeg sto så det ut som at stjernene bevegde
seg fra vest mot sør. Jeg så først stjernebildet på nordhimmelen og så
forflyttet det seg til østhimmelen. Altså mot høyre, mot øst.
5. Etter
dette skulle jeg finne stjernebildet Kassiopeia. For å finne den måtte jeg se
fra Alkaid igjen, ytterst på hanken til Karlsvogna og videre gjennom
Polarstjernen. Stjernebildet er bygget opp av fem stjerner og er formet som en
W på skrå.
6. Så
skulle jeg lokalisere Andromedagalaksen. Dette gorde jeg ved å fortsette
gjennom Kassiopeia. Andromedagalaksen er den eneste galaksen vi kan se sett
bort fra vår egen galakse, Melkeveien. Andromedagalaksen er omtrent 2,3
millioner lysår fra jordkloden. Etter jeg hadde funnet Andromedagalaksen kunne
jeg lett lokalisere stjernebildet Pegasus som er formet som et rektangel.
7.
Etter dette lokaliserte jeg stjernebildet Svanen. Ved å finne det kunne jeg
finne stjernen Vega, som er en av de lyssterkeste stjernene på himmelen. Vega er en blåhvit stjerne som blir brukt som
utgangspunkt for skalaen som stjerners lysstyrke. Vega er tre ganger større enn
sola vår.
8. Ettersom jeg utførte denne elevøvelsen på
vinteren kunne jeg observere stjernebildet Orion. Dette stjernebildet består av
to stjerner ved navn Betelgeuse og Rigel. Betelgeuse er en rød kjempe og den 8.
mest lyssterke stjernen i Melkeveien mens Rigel er blåhvit og er den 7. Mest
lyssterke stjernen i Melkeveien. De har forskjellig farge og dette har med temperaturer
å gjøre. Betelgeuse har lavere temperatur enn Rigel og dermed lengre
bølgelengde også.
9. Under Orions belte finner man Orions sverd. Her kan man med
riktig utstyr se Oriontåken. Der blir det studert dannelse av nye stjerner og planetsystemer.
Man kan si at Oriontåken er en galaktisk fødestue.
10. Til venstre for Orions belte kunne jeg se Sirius som er himmelens
mest lyssterke stjerne (om vi ser bort ifra sola). Noen planeter kan være mer
lyssterke enn Sirius. Jeg så ikke noen av disse.
http://en.wikipedia.org/wiki/Orion%27s_Belt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar