Min kones befruktede egg til stamcelleforskning?

I dag fikk kona mi og jeg spørsmålet om vi vil donere de befruktede eggene som er til overs etter prøverørsbefruktningen til stamcelleforsking. Stamcelleforskning er utrolig viktig forskning som i fremtiden kanskje kan føre til kurering av sykdommer som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, hjerteinfarkt, slag, type I-diabetes og kanskje en dag kreft. Men jeg mener ikke at det er verdt å ofre våre befruktede egg, som kan bli til mennesker for noe som kanskje kan skje i fremtiden. Det finnes også mange alternative metoder og steder forskere kan hente stamceller. De kan hente stamceller i vev i voksne mennesker, i aborterte fortere og i navlestrengsblod. Jeg forstår at cellene har forskjellige egenskaper avhengig av hvor man henter dem, og at stamceller fra blastocyster kan produsere blodårer og blod-, hud-, nerve- og hjertemuskelceller. Etter at en sædcelle har befruktet en eggcelle, begynner det befruktede egget å dele seg. Etter hvert vil cellene gradvis spesialisere seg og bli til de cellene som til sammen utgjør et nytt individ. Er det verdt å ødelegge noe som kan bli til menneskeliv? Jeg vil heller at eggene skal fryses ned og bli gitt videre til andre par om det er en mulighet. Men våre egg, så lenge jeg har noe å si i saken, skal ikke drepes for noe som kanskje eller kanskje ikke vil skje i fremtiden!