I dag fikk kona mi og jeg spørsmålet om vi vil
donere de befruktede eggene som er til overs etter prøverørsbefruktningen til
stamcelleforsking. Stamcelleforskning er utrolig viktig forskning som i
fremtiden kanskje kan føre til kurering av sykdommer som Parkinsons sykdom,
Alzheimers sykdom, hjerteinfarkt, slag, type I-diabetes og kanskje en dag
kreft. Men jeg mener ikke at det er verdt å ofre våre befruktede egg, som kan
bli til mennesker for noe som kanskje kan skje i fremtiden. Det finnes også
mange alternative metoder og steder forskere kan hente stamceller. De kan hente
stamceller i vev i voksne mennesker, i aborterte fortere og i navlestrengsblod.
Jeg forstår at cellene har forskjellige egenskaper avhengig av hvor man henter
dem, og at stamceller fra blastocyster kan produsere blodårer og blod-, hud-,
nerve- og hjertemuskelceller. Etter at en sædcelle har befruktet en eggcelle,
begynner det befruktede egget å dele seg. Etter hvert vil cellene gradvis
spesialisere seg og bli til de cellene som til sammen utgjør et nytt individ.
Er det verdt å ødelegge noe som kan bli til menneskeliv? Jeg vil heller at
eggene skal fryses ned og bli gitt videre til andre par om det er en mulighet.
Men våre egg, så lenge jeg har noe å si i saken, skal ikke drepes for noe som kanskje
eller kanskje ikke vil skje i fremtiden!
