Drivhuseffekten

 Elevøvelse nr. 3

Camilla Øhren Danielsen 9. Desember 2013

Hensikt:

Hensikten med forsøket var å se hva som kommer til å skje ettersom global oppvarming utvikler seg.

Utstyr:

To termometre

To plastbokser

Én glassplate

To linjaler

En lampe

To like store steiner

To like store isklumper

Lunkent vann

Kokeplate

Plastfolie

Forsøk 3,1: hva skjer med havnivået når temperaturen stiger?

Hva gjør vi?

Vi har to plastbokser fylt med vann. En like stor stein ligge i hver av boksene. To isklumper er også plassert i plastboksene, men i den ene flyter den i vannet og i den andre ligger den oppå steinen. Den ene plastboksen, med isen i vannet, har nå vann opp til 1,6 cm og den andre, med isen på en stein har vann opp til 1,5 cm.

Hypotese:

Der isen ligger på steinen: (som på Sydpolen, Grønland)

Vi tror at når isen smelter vil vannstanden stige. Ettersom isen på land vil smelte til vann vil mer vann komme til plastboksen.

Der iser allerede ligger i vannet: (som på Nordpolen)

Vi tror ikke at vannstanden vil stige i denne plastboksen. Isklumpen er allerede en del av vannet og vil ikke tilføre mer masse.

Hva skjer faktisk?

Etter et par minutter hadde vannstanden i plastboksen der isen lå på en stein begynt å øke 1 mm. Vannet i den boksen var nå 1,6 cm. Vannstanden i den andre boksen hadde ikke økt.

5 min etter dette hadde vannstanden økt ytterlige 2 mm i boksen der isen lå på en stein. Vannstanden i den andre boksen hadde fortsatt ikke økt.

Etter enda 7 min hadde isen smeltet i begge boksene. Vannstanden i boksen der isen hadde ligget oppå steinen hadde økt til 2 cm. I den andre boksen hadde isen også smeltet, men vannstanden var fortsatt på 1,6 cm.

 Feilkilder:

Vi brukte øyemål for å måle vannstanden på en linjal. Kan ha sett feil

Konklusjon:

Vi hadde forutsett korrekt. Vannstanden økte der isen lå på steinen og den økte ikke der den allerede lå i vannet.

Forsøk 3,2: Hvordan oppstår drivhuseffekten?

Hva gjør vi?

Vi skal undersøke om synlig lys og varmestråling slipper gjennom en glassplate. Vi skal se på lyset gjennom en glassplate og uten, og kjenne på varmen fra en kokeplate med og uten glassplate i mellom.

Vi skal også undersøke om det blir temperaturforskjeller mellom vannet i to plastbokser når en av dem har folie over seg. Vi har lagt et termometer i hver av plastboksene, tatt folie over den ene og plassert dem under en lampe.

Hypotese:

Vi tror at styrken på lyset ikke vil endre seg så mye om det er en glassplate i mellom.

Vi tror også at glassplaten vil skjerme noe av varmen fra kokeplata og at det ikke vil føles like varmt med den i mellom.

Plastboksen som har plastfolie over seg tror vi vil bli varmere, fortere enn den uten fordi plastfolien vil stenge all varmen som kommer inne.

Hva skjer faktisk?

Lyset blir ikke hindret av glassplaten, men blir litt svakere.

Med glassplate i mellom kokeplate og hånd kjennes omtrent ikke varmen i det hele tatt.

Etter 0 min: Plastboksen med folie er på 24 grader og den uten er på 22.

Etter 5 min: ingen forskjell i temperatur.

Etter 10 min: Ingen øking i temperatur, men plastboksen uten folie har sunket til 21 grader.

Etter 15 min:  Ingen forskjell i temperatur.

Feilkilder:

Det var for mye vann i boksene og for liten tid til å se noen endring. Kan også hende at folien ikke var tett nok.

Konklusjon:

Hadde vi hatt bedre tid og mindre vann ville vi sett at temperaturen i plastboksen med folie ville økt, mens temperaturen i den andre ville holdt seg eller kanskje sunket. Dette er fordi plastfolien slipper inn mye mer varme enn den slipper ut, akkurat som i drivhuseffekten.

Spektre og Absorpsjonslinjer i solspekteret

Elevøvelse nr. 2

7. oktober 2013, Camilla Øhren Danielsen og Ine Persson-Holst, 3MKB

Utstyr

-Håndspektroskop

-Stearinlys

-Magnesiumflamme

-Lyspære

-Lysstoffrør

-Dagslys

Hensikt

Hensikten med forsøket er at vi skal se på ulike spektre gjennom et håndspektroskop. Og skille de forskjellige spektrene som oppstår via forskjellige lyskilder. Lyskildene er sola, lyspære, lysstoffrør, magnesiumflamme og stearinlys.

Hypotese

Vi tror at vi det blir sammenhengende spekter når vi ser på lyspæren og stearinlyset gjennom spektroskopet, Emisjonsspekter når vi ser på lysstoffrøret og magnesiumflammen og absorpsjonsspekter når vi ser på sola.

Feilkilder: støylys (andre lyskilder som forstyrrer), ikke profesjonelt spektroskop.

Metode

Vi brukte spektroskopet og så på forskjellige lyskilder gjennom det. Vi skulle da klare å se hvilket spekter de forskjellige lyskildene hørte til i.

Konklusjon

1) Lyspære - Så alle fargene. Hører til i sammenhengende spekter.

2) Lysstoffrør - fargene kom i streker. Hører til i emisjonsspekter.

3) Stearinlys - Så mange farger, ikke like sterkt. Hører til i sammenhengende spekter.

4) Magnesiums-flamme - mange farger som var dratt. Hører til i Sammenhengende spekter.

5) Sola - mange farger, men tydelig skille mellom dem. Hører til i absorpsjonsspekter.

Kilder

Fakta fra Naturfag 3, av Harald Brandt, Tore Fonstad, Odd T. Hushovd og Cathrine W. Tellefsen, 2011, utgivelsessted: Aschehoug

Suksesjon i myr

Elevøvelse nr. 1 

18. September 2013, Camilla Øhren Danielsen

Utstyr:

Mobilkamera

Kilder:

NDLA

Naturfag 3, Harald Brandt, Odd T. Hushovd og Cathrine W Tellefsen, 2010

Hensikt:

Vi skulle på tur til Haglebu for å studere på økosystemet oppe i fjellet med suksesjon i bakhodet. Spesielt da dette med myrer og i hvilken suksesjonsfase de er i.

Hypotese:

Fra det jeg hadde forstått trodde jeg at etter hvert ville alle økosystemer bli til fast bakke med grantrær når de nådde klimaksfasen. At alle tjern etter hvert ble til flat mark. Det var dette jeg ville finne ut av på denne turen.

Fremgangsmåten:

Vi tok turen over fjellet i Haglebu og gikk da over mange myrer. Jeg la merke til hvordan myrene var fast nok til å gå på, men likevel for fuktig til at landvegetasjon kunne vokse der.

Konklusjon:

Jeg la merke til at det var utrolig mye myr overalt i fjellet. Og der det var myr, var ingen vanlige landplanter å se. Det var tydelig for fuktig for dem i myrene. Planterøtter bør helst stå i luftig og porøs jord. Det som er spesielt med myrene er at det ikke er forholdene som har endret tjernene til å bli myrer, men arten torvmose som har endret forholdene. Dette kalles da for en autogen suksesjon. Hvor i dette eksemplet tjernene utviklet seg til myrer fordi torvmoser vokste mer og mer utover i tjernet. Torvmoser har nemlig ingen røtter, men livnærer seg ved å trekke inn vann og nødvendige næringsstoffer gjennom bladoverflaten.